Big Talk

Vi bygger byer for hundre år, i en verden som endrer seg på måneder. Hva gjør en by motstandsdyktig, og hvor mye åpenhet er vi villige til å gi opp for å føle oss trygge?

Big Talk tar temaet fra det geopolitiske og ned til gateplan i Oslo. Fra rommene der etterkrigstidens sikkerhetsarkitektur ble bygget, til hva som skjer med en by når infrastrukturen svikter, til hvordan trusselbilder oversettes til betong og pullerter, og til slutt til regjeringskvartalet rett utenfor døra.

Kai Eide: Hva skjer når spillereglene forsvinner?
Espen Rostrup Nakstad: Når byen slutter å virke
Even Smith Wergeland: Når frykten former byen
Kantsonen live med Osman Mohammad Ibrahim og Anette Kjelland-Apold : Kan en trygg by være en åpen by?

Kai Eide har sittet i rommene der etterkrigstidens sikkerhetsarkitektur ble bygget, og han har sett den slå sprekker.

Han begynte i utenrikstjenesten i 1975 og var med på det han selv kaller diplomatiets gullalder: de første forhandlingene over øst-vest-skillet og avspenningen som fulgte. Senere ble han Norges ambassadør til OSSE og til NATO, og FNs spesialutsending i Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Afghanistan, der han ledet FN-operasjonen i Kabul. Rapportene hans fra Kosovo la grunnlaget for den politikken Sikkerhetsrådet valgte å følge.

Hos oss tar han oss gjennom veien fra avspenning til dagens situasjon. Krigen i Ukraina og hva vi kan forvente videre. Krigen i Midtøsten, konsekvensene så langt og de politiske og økonomiske scenariene fremover. Og det som angår oss mest direkte: hvordan Norge bør forme politikken sin for å ivareta egne interesser, også etter at krigene en gang er over. Til slutt spørsmålet under det hele: er en ny verdensorden mulig, og hvordan vil den i så fall se ut?

Det er en risikoanalyse med konstruktiv vilje, fra en som har stått midt i det.

Hva skjer med en by når strømmen forsvinner, vannet blir borte eller sykehusene fylles opp? Espen Rostrup Nakstad har jobbet med akkurat disse spørsmålene i over tjue år, fra skadested til nasjonalt kriseledelsesnivå.

De fleste ble kjent med ham under pandemien, da han som assisterende helsedirektør forklarte et helt land hva som skjedde og hvorfor. Til daglig er han overlege og forsker ved akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, hvor han leder CBRNE-senteret, den nasjonale behandlingstjenesten for skader fra kjemiske stoffer, giftig røyk, stråling og biologiske smittestoffer.

Nå står vi overfor et nytt scenario. 2026 er utpekt som Totalforsvarsår, og spørsmålet er ikke lenger bare hvordan vi håndterer en pandemi, men hvordan en by fungerer under sikkerhetspolitisk krise og krig. Nakstad tar oss gjennom hva det betyr for infrastruktur, bygg og menneskene som bor og jobber i byen.

Varm og kald krig har preget europeisk arkitektur mer enn vi tenker på til vanlig. Andre verdenskrig etterlot en rekke byer i ruiner, og flere av dem, som Dresden og Warszawa, ble rekonstruert på måter som forandret vårt forhold til hva en ekte historisk by er. Etter krigen ble det utviklet flere typer «krisearkitektur» i Norge, blant annet sivile anlegg med snodige militære installasjoner, preget av den kalde krigens atomfrykt, og militære anlegg som skulle foregripe trusselbildet. Denne «fryktens arkitektur» har forplantet seg videre inn i utformingen av dagsaktuelle bygninger, som regjeringskvartalet i Oslo.

Even Smith Wergeland er professor i arkitekturvern ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Han har skrevet flere artikler og debattinnlegg om krisehåndtering som faktor i norsk arkitektur og byutvikling.

Vi avslutter med en live-sending av Kantsonen, der vi tar temaet fra det globale og ned til Oslo.

Rett utenfor døra ligger regjeringskvartalet, et av landets mest sikkerhetsutsatte områder og samtidig en bydel som skal åpnes opp. Hvordan vil denne svært spesielle bydelen fungere for folk flest? Hvordan kan sikkerhetshensyn forenes med byliv? Hva har vurderingene vært underveis og hvordan vil det fungere?

Hva er egentlig handlingsrommet? Hvor går grensen? Hva er det vi egentlig sikrer oss mot når vi ikke vet hva neste krise vil være – om det dreier seg om nye pandemier eller ukjente former for terror?

Hvordan håndterer man ekstraordinære situasjoner som f.eks Kongens begravelse? Hva er krevende å løse, og hva kunne gjort denne typen situasjoner lettere og tryggere? Og ville de eventuelle grepene kunne påvirket hvor hyggelig og god byen ville vært til hverdags?

Til samtalen kommer Osman Mohammad Ibrahim fra Beredskapsetaten i Oslo kommune, som jobber med byens beredskap i praksis, og Anette Kjelland-Apold partner og arkitekt i Tuvalu Arkitekter, som står bak Bylivsrapport RKV om åpent bygulv i regjeringskvartalet.