Se for deg Hammersborg om noen år: regjeringsparken er ferdig. Nye forbindelser binder høyden sammen med resten av sentrum. Du kan gå fra Grünerløkka, over Akersgata, gjennom parken og videre mot St. Hanshaugen uten å møte gjerder. Du kan ta en kaffe utenfor det nye regjeringskvartalet, stikke innom en fotoutstilling på Deich, spise lunsj på den nye takterrassen til Trefoldighetskirken. Og overalt: folk.
Men først.
En gang var Hammersborg et fattigstrøk i utkanten av sentrum. Da Christiania vokste frem som hovedstad på 1800-tallet, ville Norge fremstå som kulturnasjon, men byen manglet monumenter. Hammersborg-høyden ga rom for å bygge stort og i stein, med et mer europeisk uttrykk, og det var her de nye symbolbyggene reiste seg.
Trefoldighetskirken kom først. Deretter Deichman. Senere regjeringsbygningene. Noen få av trehusene sto igjen, men høyden ble et maktsentrum.
Så kom 22. juli 2011. Bomben traff regjeringskvartalet, og området ble umiddelbart stengt bak byggegjerder og sikkerhetssoner. Det som allerede var distansert, ble fysisk og mentalt lukket, et inngjerdet traume vi tok omveier rundt.
Årene gikk mens diskusjonene gikk: om park, budsjett, materialbruk, sikkerhet. Samtidig vokste en subkultur frem i skyggen av byggeprosjektene: Små serveringssteder med østers og naturvin, kunst, tatoveringer, kaffe og sigaretter.
I dag er Hammersborg en delbydel med rundt 8 600 innbyggere og over 30 000 arbeidsplasser. Mange bor her, men få identifiserer seg med stedet. De sier St. Olavs plass, Tinghuset, regjeringskvartalet. For hvor er egentlig Hammersborg? Ifølge stedsindeksen er det få som vet.
Oslo Urban Week kommer til Hammersborg før alt er ferdig. På den måten får vi anledning til å undersøke hva som skjer når området gjenåpnes, både som maktsentrum og som en levende del av sentrum.
