Å låse opp nabolaget – hva skaper egentlig tilhørighet?

Boligkjøpere kjøper ikke bare et hus – de kjøper tilhørighet og en livsstil. Gode fellesarealer, treningsrom og takterrasser er i ferd med å bli standardleveranser i nye boligprosjekter. Når alle leverer det samme, er det nabolaget rundt som blir x-faktoren – stedene der du møter naboen, kulturen du kan gå til etter jobb, kafeen der du blir gjenkjent. Hva er det som faktisk gjør at et sted blir et nabolag? Solon Eiendom inviterer til en samtale om hva som skaper verdi mellom husene – med utgangspunkt i erfaringene fra Laboratoriet i Kvartal71 i Kristiansand, Bruket Fjellhamar i Lørenskog og Søndre Tåsen gård i Oslo.

Boligutviklere har tradisjonelt konkurrert på kvadratmeter, planløsning, balkonger og beliggenhet. De siste årene har fellesarealer og delte funksjoner blitt en naturlig del av nye boligprosjekter – og det er bra. Men når treningsrommet og takterrassen finnes overalt, hva er det da som skiller et boligprosjekt fra et nabolag? Og i en tid der ensomhet er en folkehelseutfordring og folk i økende grad etterspør tilhørighet – bygger vi det folk faktisk trenger, eller stopper vi ett steg for tidlig?

I Kristiansand har Laboratoriet i Kvartal 71 vist hva som skjer når kultur, kafé, nabohage og konserter blir en del av et nabolags DNA – ikke som et påklistret tilbud, men som noe som vokser ut av stedet og menneskene som bruker det. Kafé Krank er blitt et samlingspunkt, og kulturprogrammet har gjort den gamle sykehustomten til en destinasjon.

På Bruket Fjellhamar har en gammel teglsteinsfabrikk fått nytt liv som kulturarena, kafé og kreativt fellesskap. Maskinhallen fylles med konserter, Sidesporets søndagskafé har fått en trofast tilhengerskare, og en blanding av musikkstudioer, snekkerverksted og yogastudio har skapt et mylder som trekker folk til Fjellhamar fra hele regionen.

Og midt i Oslo får Søndre Tåsen gård nytt liv. Etter mange år som lukket kontorbygg transformeres den historiske Akergården nå til et åpent møtested for nabolaget – med kafé, servering, selskapslokaler og arbeidsplasser på det gamle epleloftet, og en hage som inviterer til både hverdagsliv og arrangementer. Utviklingen er fortsatt i prosess og skjer sammen med erfarne Oslo-restauratører med bidrag fra aktive naboer.

Felles for prosjektene er en grunnleggende idé: at verdien i et nabolag ikke ligger i det du eier, men i det du deler – og at tilhørighet ikke kan tegnes inn i en planløsning, men må dyrkes gjennom steder som inviterer til møter mellom mennesker.

Gro Sandkjær Hanssen – NIBR/OsloMet og NMBU
Gro er en av Norges mest markante forskerstemmer på byplanlegging og sosial bærekraft. Hun ledet evalueringen av plan- og bygningsloven (EVAPLAN), sitter i regjeringens klimautvalg og leder forskningsprosjektet Strategic Housing om inkluderende boligmarkeder. Med et skarpt blikk for hvordan kommuner og utviklere kan spille bedre på lag, gir hun samtalen faglig tyngde og et kritisk, uavhengig perspektiv på hva som skal til for å bygge nabolag som varer.

Mira S. Thorsen – Dirty Old Town / Laboratoriet i Kvartal 71
Mira er kvinnen bak Sørlandets største frie helårsarrangør, og har gjort den gamle sykehustomten i Kvartal 71 til et levende samlingspunkter. Gjennom Kafé Krank, konserter og nabohage har hun vist hva som skjer når kultur får vokse frem nedenfra – ikke som et påklistret tilbud, men som selve limet i et nabolag. Hun tar med seg den ujålete, praktiske erfaringen om hva som faktisk skaper tilhørighet fra første murstein.

Ingeborg Tennes – Oslo Høyre
Ingeborg arbeider på heltid med et av Oslos mest krevende spørsmål: hvordan politiske mål om vekst, kvalitet og bærekraft skal omsettes til levende nabolag. Som nestleder i Oslo Høyre og fraksjonsleder for byutvikling i Høyres bystyregruppe, står hun tett på beslutningene som former byen, og må daglig ta stilling til hva som er et godt prosjekt, et godt nabolag og en god by. Hun bringer med seg innsikt i hvordan politiske valg påvirker hvilke nabolag som vokser fram, og hva som skal til for at nye steder utvikler sin egen identitet, tilhørighet og fellesskapsfølelse

Moderator Einar Kleppe Holthe – Natural State
Einar er en erfaren stedsutvikler som står bak konsepter som Fuglen, Byens Tak og Gamlebyen Loft. Gjennom Natural State har han utviklet en verdibasert metode for stedsutvikling som er publisert internasjonalt, og han beveger seg like hjemmevant blant kaffebarer og bykvartaler som i faglige debatter om hva som gjør steder levende. Som moderator loser han panelet gjennom de vanskelige spørsmålene – med nysgjerrighet, tempo og en genuin interesse for menneskene som fyller husene.